Іда й Оскар � сестра і брат, які мешкають у звичайнісінькому, не завжди прибраному будинку. Вони вирушають на річкове сафарі, гатять по літерах і понад усе мріють про свій батут. На Гелловін зникає вампір, різдвяний гном з’являєтьс� звідти, звідки його не чекають, а продаж кексів закінчується барвистою трагедією. Поміж тим Іда багато над чим міркує. Як воно буде, коли Оскар почне ходити в школу? Бо він може спокійно всидіти за столом хіба тоді, як на обід млинці! І чого халабуда під сосною раптом так дивно зменшилася? І як усе-таки заснути в новій кімнаті? І головне � хто це придумав, що люди повинні помирати?
Maria Parr is a writer and high-school teacher. Adventures with Waffles, her debut novel, has been translated into twenty languages and won several awards around the world. Maria Parr lives in Norway with her family.
Скандинавська дитяча література це любов на все життя. Не знаю як їм вдається передати інколи складні речі щемко, по-доброму і з гумором. Ця книга скоріше збірка історій, а не цілісний твір чисто за змістом. Хоча події, які були в попередніх розділах відгукуються і в наступних. У мене є ще три книжки Парр для підлітків, треба їх посунути ближче в довгому ящику "на потім".
Dette er ikke første gang jeg leser Maria Parr, jeg vet jeg har Tonje Glimmerdal stående i bokhylla mi hjemme på barnerommet, men det er første gang jeg leser en bok av Maria Parr i voksen alder. Hun skriver utrolig godt. Boka handler om et søskenpar, skrevet fra perspektivet til en storesøster (jeg er også en storesøster så det var veldig gjenkjennelig). Ida og Oskar har det fint sammen men det oppstår også konflikt. Boka tar oss med gjennom hverdagslige situasjoner og handlingen går over omtrent et år så man har kapitler lagt til de forskjellige årstidene. Boka er skrevet ganske episodisk, hvert kapittel er en liten historie som får en avslutning på slutten av kapitlet. På en måte ville jeg sagt at man kunne lest denne boka i hvilken som helst rekkefølge og man kan lese et kapittel fra den uten å lese hele boka. Men det er også et gjennomgående tema om sykdom i familien og sorg som gjør at boka egner seg best i kronologisk rekkefølge. Det er ikke en Maria Parr bok uten at det er litt hjerteskjærende, kanskje? Hun skriver i hvertfall utrolig godt om sorg fra et barns perspektiv og hvordan barn oppfatter voksne i sorg. Det er beskrevet veldig enkelt og direkte og treffer en rett i hjertet. Det er ikke bare sorg hun skriver godt, hun har god kontroll på følelser generelt, og jeg føler hun skriver sånn at jeg husker hvordan det var å være 8 år. Dette er en bok som nok kan gi glede for både barn og voksne.
En nydelig høytlesingsbok som er like fin for de voksne som barna. Det er gjenkjennelig om hverdagssituasjoner og familieliv. Storesøster Ida er 8 år, og lillebroren Oskar er 5 år og skal begynne på skolen. Det er både søskenkjærlighet og krangling, som i alle familier. Vi er med på Knask eller knep, første aketuren når snøen kommer. Det er varm, lun humor, men også alvor. De har en onkel som er veldig syk, så sorg er en tematikk gjennom boken. Vi fikk mange fine samtaler når vi leste boken hjemme hos oss.
Ei meir nedpå, kvardagsleg bok i forhold til dei andre frå Parr. Representasjon har ho fått inn. Eg lo så eg grein på eit tidspunkt, men eg savna dei store eventyra.
Maria Parr skriver helt nydelige bøker, og Oskar og eg er ikke noe unntak. En fantastisk skjønn, trist, morsom og relaterbar bok - full av varme og sjarme, og med helt rå menneskelighet. Jeg lo og gråt om hverandre, og gleder meg til å lese denne igjen engang. Anbefales sterkt til små og store!
An absolute delight for child and adult alike. This is one of the best "new" books for children I have read in a long time. I can absolutely see why Maria Parr is called the Norwegian Astrid Lindgren. Very similiar style, ephemeral, with stories taking moments fron everyday life, growing up, yet modern and relatable for kids born post 2010.
My six year old could relate to quite a lot of Ida's feelings and thoughts. And i will absolutely recommend this to anyone who will ask.
Ai, que bonic, que bonic! Vull viure dins d'aquest llibre, explorar el riu, lliscar sobre el trineu i olorar el batec de la natura i la infància.L' Oskarés untrapellamolt espavilat il'Idala germana gran que el cuida amb molt d'amor. Quina manera més maca de parlar del dol, la mort i elscanvis, quina manera tan fluida i natural d'explicar-ho i de mostrar com ho viu l'Oskarde 5 anys il'Idade 9. Aquest llibre és tan càlid icozy🧡 una meravella!
«In dem Haus wohnen zwei Kinder, Oskar und ich. Wir teilen uns ein Zimmer im Keller. Ich schlafe oben im Hochbett und bin der Chef. Oskar schläft im unteren Bett und glaubt, er wäre der zweite Chef, aber eigentlich bin ich diejenige, die alles bestimmt.»
Norwegen, in dem großen roten Haus auf einem Hügel wohnt Ida mit ihrer Familie. Und der fünfjährige Oskar behauptet, ein Monster würde im Kleiderschrank sitzen, erzählt uns die achtjährige Ida. Aber die ernähren sich bloß von Socken, beruhigt sie ihrem Bruder, der nicht glauben will, dass es keine Monster gibt. Wir begleiten die Geschwister ein Jahr lang, von Fluss-Safaris in der Frühlingssonne, ein verregneter Sommer, Einschulung, Hüttenbau und Halloween mit verlorenen Vampiren in der Herbstdunkelheit. Von Muffins und Puderzucker, Magen-Darm-Infekt, von Veränderung und Verlust und von dem, was manchmal kaum zu ertragen ist�
«Und die Hilfe war nötig, denn Oskar hatte Folgendes gekauft: Drei große Flaschen Limonade Eine Flasche Shampoo (für seine Dinosaurier) Ein Paket Tacopulver Zwei Kilo Kartoffeln Eine Dose Katzenfutter (wir haben keine Katze, aber Oskar hätte schrecklich gern eine) Eine Packung Hotdog-Brötchen Vier Tüten Gummibärchen Acht Tafeln Vollmilchschokolade Eine Tüte gemischte Süßigkeiten aus den untersten zwei Reihen Eine Topfpflanze (für Mama, weil sie doch krank war) Eine Damenstrumpfhose.»
Und als die ganze Familie mit einem Magen- und Darminfekt flachliegt, ist Oskar als erster wieder gesund. Irgendwer muss jetzt mal einkaufen, der Kühlschrank ist leer. Klar, Oskar! Und so zieht er mutterseelenallein fort und kommt nicht zurück. Die Familie macht sich Sorgen. Halt, da ist er ja � und jemand muss ihm tragen helfen, weil er wirklich an alles gedacht hat � Und Papa malt sich aus, was es am Sonntag jetzt zu essen gibt: Kartoffeln mit Katzenfutter in Hotdog-Brötchen. Der geliebte Onkel stirbt und man muss ihm einen Grabstein aussuchen. Alles Szenen aus einem Familienleben. Die Zeit vergeht, Schule ist für Oskar nicht immer schön und an Weihnachten muss er dem Weihnachtsmann erstmal kräftig am Bart ziehen, um zu sehen, ob der echt ist. Autsch! Ein Hund, der ans Ende des Regenbogens pinkelt, ein explodierender Kiosk im Schnee, die Cupcakes fliegen durch die Gegend. Und am Ende des Schneedramas gibt es lecker gelben Slush aus dem Pappbecher. Was das ist, verrate ich nicht � selbst lesen!
Die elf Geschichten sind humorvoll, authentisch und es wird niemals langweilig. Witzig, spritzig, empathisch wird hier Kinderalltag, Familienalltag beschrieben. Die Schrift ist groß, so dass Kinder, die bereits lesen können, gut mit dem Text klarkommen. Ein Kapitel hat um die 20 Seiten, kleine Illustrationen von Åshild Irgens lockern die Geschichte auf, unterstreichen die Handlung. Ein Kapitel hat die optimale Selbstleselänge, auch zum Vorlesen. Kinder finden sich hier wieder in ihrer realen Welt, mit allem, was das Leben ausmacht. Der Dressler Verlag gibt eine Altersempfehlung von 6�9 Jahren an. Das passt für mich. Empfehlung!
Maria Parr wurde 1981 in Westnorwegen geboren und studierte Nordische Literatur an der Universität Bergen. Ihre Kinderbücher erhielten national und international zahlreiche Auszeichnungen.
nagu need Maria Parri raamatud ikka, oli muidugi kena ja hubane ja südamlik lugu eelkõige. skandinaavialikult turvaline suure(ma)kskasvamise jutt, kus mingis mõttes ei juhtu midagi ja mingis mõttes juhtuvad natukese aja jooksul kõik maailma asjad ja kuigi vahepeal on kurb, laheneb kõik siiski kenasti. ja muidugi on need lapsed kaunis skandinaavia looduses puha vabapidamise peal, ega see poleks Parr, kui poleks ohtu, et keegi suurvee ajal jõkke upub või talvel kelguga ülehelikiirusel kuhugi otsa sõidab.
siin oli äratundmist minu kui vanema õe jaoks (see nupp, mis väikevendadel kõhus ja uksekellaga ühenduses on, hahaa), aga juhtusin seda ka lugema päeval, mil kõik mu vennalapsed mul korraga silma all olid ja no tõesti, mõni kohe ongi selline, kellele mahub korraga pähe üksainus mõte. või siis on see mingi selline iga. igal juhul olid kõik lapstegelased ja nende käitumine mu meelest uskumatult veenvad.
nagu öeldud, vahepeal on kurb ja pühkisin isegi pisara. parajasti möödalonkiv vennalaps: "kas keegi sureb ära?" mina: "ma ei taha spoilereid jagada, aga sureb jah." sama laps hiljem õhtusöögilauas: "aga kui palju inimesi seal raamatus lõpuks ära suri?" normaalsed vestlused meie perekonnas.
Nos encontramos con una historia entrañable, cotidiana de dos hermanos contándonos su realidad en ojos de inocencia y sin filtros.
Ida (hermana mayor) quién nos relata la historia, sin embargo es Oskar el pequeño protagonista.
Puede ser un libro indicado para adolescentes, una historia que se puede contar en voz alta si sabemos quién está detrás de las manos de Papá Noel, aunque te puedes saltar este capítulo sin problema.
De verdad, que ha sido un toque de atención al ver la reacción ante la vida de estos pequeños.
Sin duda la actitud y pensamientos de Oskar son los que más me han impactado.
La inteligencia y la manera de realizar estrategias ante las cuestiones del adulto son fascinantes.
Con capítulos cortos, de ágil lectura y muy bien plasmado si tenemos en cuenta la edad de estos hermanos.
Lo sencillo que es y lo complicado que lo hacemos.
Sin duda lo más valioso es el tiempo que le dedicamos a los más pequeños y como ven el cambio de humor día tras día, algo que no entienden y son palabras que me han impactado mucho pues algunas veces por no decir la mayoría, no vemos más que el reloj y nuestra prisa por llegar. ¿Dónde quedan ellos?
En este libro nos encontramos con diversidad en relación, el hacerse mayor y no querer al mismo tiempo, superación ante muertes desde temprana edad y cómo lo viven.
Sin duda es de estos libros que jamás pasarán desapercibidos.
Muy bien plasmado con unas ilustraciones preciosas.
Super recomendable, son de estas pequeñas historias que abrazan y dejan un gran sabor de boca.
El libro narra la historia de Ida de 8 años y su hermano Oskar de 5, contado desde el punto de vista de Ida, que es la que relata los acontecimientos y las aventuras de de los dos hermanos en su día a día.
Los narradores infantiles en ocasiones me resultan poco creíbles, pero la autora capta y relata muy bien la esencia de la infancia. La voz de Ida resulta totalmente creíble y te hace sentirte de nuevo como una niña al ver el mundo a través de sus ojos.
El tema principal es la relación entre hermanos pero también aborda temas como los cambios que supone ir creciendo, la enfermedad y la pérdida, todo desde la perspectiva inocente y curiosa de una niña.
La edición de Nórdica con las ilustraciones de Zuzanna Celej resulta realmente preciosa y resultan perfectas con el tono dulce e inocente de la narración de Ida.
Yo es el primero que leo de la autora, pero mi hija pequeña es muy fan de sus libros. Este todavía no lo ha leído, pero seguro que le encanta cuando lo lea y encuentre algún parecido con el despistado de Oskar 🤭
Väga vahva jutustuste kogu ühe Norra maalähedase pere igapäevatoimetustest(ärge saage valesti aru, nad ei ole tsivilisatsioonist eraldatud). Nii naljakatest juhtumistest, mis tavaliselt puudutavad hüperaktiivset 5aastast Oskarit, kellega kogu aeg juhtub äpardusi, näiteks jätab oma koolikoti igale poole maha, suures erutuses ajab jõulukuuse ümber või sõidab oma kelguga otse müügikioskisse. Aga räägitakse ka leinast ja sellega toimetulekust, kui haigus sugulase viib. Vanemad oskavad lastega olla väga kannatlikud ja saavad alati aru, mis halva käitumise taga tegelikult peidus on ja lohutamiseks õigeid sõnu kasutada. Ja õde-vend armastavad üksteist lõputult.
Fin historie som ikke viser noe stort, men samtidig viktige hverdagslike ting en familie må klase seg gjennom som sjalusi, tap og sykdom. Fin til høytlesing på starten av barneskolen og til selvstendige lesere på 4-5. trinn! Godt å få innblikk i en ganske vanlig familie, men så får en også se at alle familier er ulike, flott bok!
Suurepärane klassikaline lasteraamat! Hea sujuv keel, oskuslikult kirjeldatud olukorrad ja nalja saab ka. Ainus mis veidi (aga tõesti veidi) häiris, oli et Kvæfjordkake oli tõlgitud Napooleonikoogiks. Nad on veidi sarnased aga ikka täitsa erinevad ka, oleks olnud hea võimalus tutvustada lugejale midagi tõeliselt norrapärast. Aga muidu, pinks ponks raamat ja hea tõlge!
Dette er den beste barneboka som er skriven. Den har fått meg til å skratte høgt, gråter tårer og gjeve meg tankar å tygge på lenge etter at boka er lukka. Det er ei forteljing om barndom, oppvekst, familie og livet. Så nydeleg fortalt og effektivt skrive. Passar for alle frå 2 til 102.