Å·±¦ÓéÀÖ

“Hvordan kan man ha omsorg, en følelse som vel er umulig uten °ìÂáæ°ù±ô¾±²µ³ó±ð³Ù, for noen man ikke er i slekt med? Eller noen man ikke har noe til felles med eller har valgt til Ã¥ være en del av ens liv?”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jo, men hva er omsorg? Hva er humant? Se pÃ¥ dette stedet; her tvinger vi folk som ikke vil leve, som koster staten millioner i utgifter hvert Ã¥r, til Ã¥ være i live. Noen har vært suicidale i flere Ã¥r, og med god grunn, mÃ¥ leg legge til. De har gjort forferdelige ting. Men hver gang de endelig har klart Ã¥ gjemme unna nok tabletter eller har et par minutter for seg selv med et skarpt verktøy lett tilgjengelig, braser noen inn til dem og sender dem pÃ¥ akuttpsykiatrisk. De fÃ¥r ikke lov til Ã¥ dø. Er ikke det sprøtt? Vi tvinger folk til Ã¥ leve et liv de ikke kan utholde. Er ikke det en form for tortur?”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfølgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nært forhold til dem pÃ¥ et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne. Det er ikke alle brukere du engang kommer særlig godt overens med. Men i begrepet omsorgsyrke ligger et slags neste°ìÂáæ°ù±ô¾±²µ³ó±ð³Ùens imperativ. Og sÃ¥nn som jeg forstÃ¥r det, forutsetter det en grunnleggende °ìÂáæ°ù±ô¾±²µ³ó±ð³Ù til mennesket i seg selv, og dermed ogsÃ¥ til alle mennesker.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Omsorgsyrke. Det legger et enormt press pÃ¥ den som skal utføre jobben. Det Ã¥ virkelig møte et menneske, særlig et menneske som er sÃ¥ grunnleggende forskjellig fra deg selv, og i denne typen situasjon, krever vanvittig overskudd og innsats. Noen ganger gjør det meg sint at folk lider fordi jeg vet hva det vil kreve av meg Ã¥ ta del i historien deres. Hvis man i tillegg til Ã¥ møte noen og lytte til dem, blir "pÃ¥lagt" Ã¥ elske, blir jobben, det Ã¥ være en "sann" eller ekte omsorgsarbeider, et umulig virke.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Jeg utfører mine arbeidsoppgaver fordi jeg tror pÃ¥ det systemet vi har, altsÃ¥ et system der folk som ikke har like gode forutsetninger som meg selv, blir ivaretatt og fÃ¥r hjelp og støtte. Jeg abstraherer °ìÂáæ°ù±ô¾±²µ³ó±ð³Ùen min, sender den inn i systemet, og fÃ¥r ut konkrete arbeidsoppgaver som jeg utfører. SÃ¥ i den grad jeg viser omsorg, viser jeg den gjennom handlingene mine. I handlingene mine er det °ìÂáæ°ù±ô¾±²µ³ó±ð³Ù, i de arbeidsoppgavene som utdannelsen min har gjort meg i stand til Ã¥ praktisere, det kan jeg være med pÃ¥. I systemet er det omsorg. Men jeg har ingen personlig omsorg for disse menneskene. Jeg prøver Ã¥ si til meg selv at det er det som er min rolle. At det er nok. Ã… legemliggjøre statens omsorg for sine innbyggere.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Alt du gjør er et symptom og ikke dine egne handlinger.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Etter det skjønte jeg at han pÃ¥ ingen mÃ¥te ville forstÃ¥es, men hates. Og han ville begrenses, han ville ha tydelige restriksjoner og rammer. Han ville ha klare beskjeder om hva han skulle gjøre til enhver tid, et system som begrenset valgmulighetene hans, som ikke Ã¥pnet for dilemmaer som viklet ham inn i sinnsyke tankerekker.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Det fenomenologiske aspektet ved behandlingen, altsÃ¥ møtet med pasienten som subjekt, som menneske, mÃ¥ selvfølgelig alltid ligge i bunnen, det er det primære. Men jeg har mÃ¥ttat innse at i det realpolitiske landskapet er det rett og slett ikke midler til Ã¥ tilbyr Ã¥relange samtaler pÃ¥ sjeselongen.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“I Norge liker vi sÃ¥ godt Ã¥ tenke at alle er like og derfor mÃ¥ alle leve som om de er middelklasse, med blomster i vinduskarmen og duker pÃ¥ bordene. De som jobber i omsorgsyrkene vet jo at det ikke stemmer, de ser mennesker bade i sin egen avføring mellom duker og blomsterpotter.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Personalets forhold til brukeren mÃ¥ bÃ¥de være nært og intimt for at det skal oppstÃ¥ en fortrolighet. Og samtidig mÃ¥ de opprettholde en profesjonell distanse fra hvor de kan bedømme handlinger og hendelser objektivt. Men det betyr jo ikke at en "ekte" relasjon ikke oppstÃ¥r. Forskjellen mellom personalet og brukeren er at nÃ¥r personalet gÃ¥r hjem at de et eget liv de forvalter, mens for brukeren er personalet ogsÃ¥ en del av deres private relasjonelle sfære, sÃ¥ Ã¥ si. Den relasjonelle investeringen er derfor naturlig nok betydelig høyere for brukeren.”
― Kristin Buvik Sivertsen, Omsorg

“Vi är varandras skydd.”
― Abhijit Naskar, Heart Force One: Need No Gun to Defend Society