欧宝娱乐

“The logic behind patriotism is a mystery. At least a man who believes that his own family or clan is superior to all others is familiar with more than 0.000003% of the people involved.”
― Criss Jami, Killosophy

“... acolo unde nu exist膬 aparat de stat 葯i supramunc膬, nu exist膬 nici model-Munc膬. Exist膬 doar o varia葲ie continu膬 a ac葲iunii libere, trec芒nd de la cuv芒nt la ac葲iune, de la o ac葲iune la alta, de la ac葲iune la c芒ntec, de la c芒ntec la cuv芒nt, de la cuv芒nt la 卯ntreprindere, 卯ntr-un ciudat cromatism, cu momente de v芒rf sau de efort pe care observatorul extern nu poate dec芒t s膬 le 鈥榯raduc膬鈥� 卯n termeni de munc膬, izbucnind intens 葯i rar. E adev膬rat c膬 卯ntotdeauna s-a spus despre negri: 鈥楴u muncesc, nu 葯tiu ce 卯nseamn膬 munca.鈥� ... La fel de adev膬rat este c膬 葯i indienii nici m膬car nu 卯n葲elegeau despre ce este vorba, fiind total incapabili de vreun fel de organizare a muncii, chiar 葯i sclavagist膬: americanii nu vor fi importat at芒葲ia negri dec芒t pentru c膬 nu se puteau folosi de indieni, care preferau mai degrab膬 s膬 moar膬. Anumi葲i etnologi remarcabili au pus o 卯ntrebare esen葲ial膬. Au 葯tiut s膬 卯ntoarc膬 problema: societ膬葲ile primitive nu sunt ni葯te societ膬葲i de penurie sau de subzisten葲膬, dat fiindc膬 nu cunosc munca, ci, dimpotriv膬, ni葯te societ膬葲i ale ac葲iunii libere 葯i ale spa葲iului neted, care nu au nicio nevoie de un factor-munc膬 , tot a葯a cum nici nu constituie stocuri. Aceste societ膬葲i nu sunt ni葯te societ膬葲i ale lenei, chiar dac膬 diferen葲a lor fa葲膬 de munc膬 poate s膬 se exprime sub forma unui 鈥榙rept la lene鈥�. 葮i nu sunt ni葯te societ膬葲i f膬r膬 legi, chiar dac膬 diferen葲a lor fa葲膬 de lege poate s膬 se exprime sub aparen葲a unei 鈥榓narhii鈥�. Ele au mai cur芒nd legea nomos-ului, care regleaz膬 o varia葲ie continu膬 a activit膬葲ii, cu propria ei rigoare 葯i propria ei cruzime (a te debarasa de ceea ce nu po葲i s膬 transpor葲i 鈥� batr芒ni sau copii...). (Gilles Deleuze et F茅lix Guattari)”
― Gilles Deleuze, A Thousand Plateaus: Capitalism and Schizophrenia

“Hvor mange mennesker fikk mon g氓 frie og franke omkring, hvis det f.eks. i hver eneste gate derinne i byen var installert en Hieronimus med maktfullkommenhet til 氓 sperre dem inne, som efter et Hieronimus skj酶nn var sinnssyke? Og, hvis det s氓 fantes en av staten utnevnt overhieronimus, hvis bestilling det var 氓 skulle se alle de sm氓 Hieronimusser p氓 fingrene, mon s氓 ikke disse sm氓paver en akker dag tur efter tur ville bli puttet i en vogn med en vokter og to port酶rer og transportert til galehuset? Tenk hvor mange sinnssykeanstalter det s氓 m氓tte bygges. Mange flere enn man kunne f氓 Hieronimusser til 氓 forest氓. En mengde filialstater befolket av sinnssyke, spredt omkring i den egentlig stat, som sikkert ogs氓 i virkeligheten ville v忙re befolket av mer eller mindre sinnssyke, som m氓tte g氓 l酶s, fordi man ikke hadde plass i anstaltene. Og hvor skulle man s氓 gj酶re av de riktig gale, de som var farlige for den offentlige sikkerhet og for nestens liv og lemmer? Delm fikk man fort vekke kappe hodet av og grave ned, eller brenne opp i hui og hast.”
― Amalie Skram, P氓 St. J酶rgen